Dersom det er mulig, bør en la nybegynneren prøve på startstillingen på grunt vann, i svømmebasseng eller lignende. Det går til og med an å dra opp en nybegynner som ikke veier for mye, for hånd, gjennom å springe ved bassengkanten, kanalkanten, stranden eller hva det nå måtte være.

Når vi kommer så langt at utøverne skal starte bak en båt, er det greiest å gjøre det fra vannet, gjerne med instruktøren liggende bak, eller i det minste sittende på brygga, slik at en kan holde i nybegynneren. Det er ofte vanskelig for utøveren å holde greie på ski og line samtidig som han eller hun skal holde orden på armer og bein i vannet. Vær tålmodig!

Herfra kan vi nå først la utøveren, mens båten går framover på tomgang, bli slept med framover og få trening i å holde balansen i selve starten. Etter å ha gjort dette et par ganger er det senere betydelig lettere å få nybegynneren opp i stående stilling allerede ved det aller første forsøket. Har vi en såkalt barfotbom, er dette et ypperlig redskap, som gir utøveren stabilitet.

Båtføreren er en person som er svært avgjørende for om det første forsøket skal bli en suksess eller ikke. Det er viktig å ikke gi verken for lite, og slett ikke for mye gass ved de første startene (selvsagt avhengig av motorstyrken). Ofte trengs det mindre gasspådrag enn vi tror.

Når utøveren etter hvert er kommet opp i stående stilling, bør instruktøren rette oppmerksomheten mot de elementære ferdighetene, for eksempel at utøveren skal stå i en oppreist kjørestilling, med rette armer, lett bøyde bein og med kroppens tyngdepunkt rett over fotsålene.