Italia påsken 2019 – dag 4

Hurra!

Omar er tilbake, og kaffekoppene ved frokosten var tilbake i normal størrelse.

Det var fortsatt bare en sjokolade-croissant, og den var Manne superkjapp med å grabbe til seg. Dette fikk også Omar med seg, så han kom og spurte forsiktig på Italiensk om vi likte sjokolade best, og om han kanskje skulle lage to i morgen (Jeg tror i alle fall det var noe sånt han sa). Den gode loff-toasten fra første frokosten var nesten tilbake, men bare nesten. Det var toast, men av en bitte litt grøvre typeen vi fikk den første morgenen.

Resten av gjengen var faktisk litt seine til frokost i dag, og var tydelig slitne etter litt mye løping mellom rommene og litt lite søvn den siste natta. Det skulle faktisk vise seg at de var såpass slitne, at de litt utpå dagen spurte pent om de ikke kunne få lov til å legge seg tidlig i kveld.

Under treninga i dag har vel egentlig alle vært strålende fornøyde, og det virker som om vinter-rusten er forsvunnet. Vi kan også nevne at både Emma og Nicoline har stått trick i dag, og Emma tok til og med to turer. Dette kan vel anses som dagens største nyhet.

Alfred hadde forøvrig fri i dag, så Sondres plan om å henge bagen høyt var således ganske unødvendig. 

Legger ved et bilde fra Camp-Norway i strålende sol. Nå skal det sies at gjengen ikke er spesielt ryddige av seg, og vi hører stadig Nicoline og Sondre rope ut: Hvem har tatt..... hva de nå en har rota bort akkurat da. Det går stort sett i hansker og mobiltelefoner. 

Jeg tror jeg glemte å nevne maten på arenaen i går. Da fikk vi tunfisksalat, noe som kanskje ikke falt helt i smak hos mange. I dag ble vi servert kylling-wraps, og det falt mye bedre i smak, og for å sitere Manne: « Nu har ni tagit taberas». Det er visstnok utenlandsk, og betyr noe sånt som at all maten er spist opp.

Sånn rundt kl. 18.00 var treninga over for i dag, og vi gikk i noenlunde samlet flokk til det som viser seg å ha blitt stamstedet vårt.

Legg merke til at den nåværende versjonen. Jeg regner egentlig med at versjon 2.1 er rett rundt hjørnet, for det er fortsatt rom for forbedringer, men alt i alt er vi ganske fornøyde. Maten er helt OK, og prisene er faktisk ganske lave. En middag med drikke ligger på akkurat i overkant av 100kr, noe vi nordboere bør være ganske fornøyde med. 

I løpet av dagen i dag har det gått opp for noen av gutta at Lake Palas har en mini Pro-shop. Og når jeg sier mini, så mener jeg mini. Den består egentlig av 5 håndtak som henger på en knagg, 4 bindinger i ei hylle og en plakat som sier at de har noen drakter liggende på et remote-lager. Men uansett, pro-shop er pro-shop, og da skal det jo handles. Handling i denne sjappa krever kontanter, og kontanter må jo som kjent hentes i en bank.

Nå viser det seg at for noen er det å bruke en minibank relativt komplisert, og det krever visstnok både matte- og engelskkunnskaper. Her ser vi Petter som prøver å regne ut hvor mange ganger han må bruke kortet for å ta ut 220 euro. Svaret ble tre. Først 100 Euro, så 100 Euro til, så til slutt 20 euro. På spørsmål om hvorfor han ikke kunne bruke den knappen det sto «another amount» på påsto han hardnakket at den ikke eksisterte. Nå skulle det til slutt vise seg at det er en begrensning på hvor mange uttak han kan ha i løpet av døgnet, så det stoppa seg selv etter det første uttaket. Undertegnede trådde da til og tok ut de siste 120 euroene (til Petters store forskrekkelse i ett uttak ved bruk av den ikke-eksisterende «another amount» knappen). 

Nå er klokka akkurat passert 23.15, Manne snorker og de som skulle legge seg supertidlig fordi de mangla søvn har samla seg på rommet ved siden av og gjør nok alt annet en å sove.

Knut Einar